Min kjære,
jeg har mistet,
deg,
likevel er du alltid her.
Min kjære,
du er borte,
men forunderlig nær.
Du sanses,
men kan ikke nås.
I øyekroken ser
jeg smilet ditt.
Under en kjent melodi,
hører jeg stemmen din.
I et vinddrag
kjenner jeg duften av deg.
Jeg svøper minnene
om deg,
som en kappe,
rundt meg.
Og håper på lindring.
.jpg)
